Vitenskaplig metode

"De sterkeste argumenter beviser ingen ting så lenge konklusjonene ikke er verifisert ved forsøk. Eksperimentell vitenskap er dronningen til all vitenskap og målet for alle spekulasjoner." Roger Bacon (1214 – 1294)

Vitenskaplig metode er samling med teknikker for å undersøke/granske forhold, tilegne seg nye kunnskaper eller korrigere og innordne eksisterende kunnskap, spesielt innenfor naturvitenskapen. Den går ut på å foreslå og forbedre en sannsynlig forklaring på en ukjent situasjon, blant annet ved å stille og besvare spørsmål på en bestemt og korrekt måte, og så trekke en konklusjon

I oldtiden og helt frem til vår tid innenfor kriminalteknikken er betydningen den latinske grunnsetningen "ipse dixit" vært praksis. "Ipse dixit" har sin opprinnelse i Aristotles tiden (Aristotle, gresk filosof 384 – 322 før Kristus) og betyr at det er slik når jeg sier at det er slik. De som vedkjente seg til denne grunnsetningen ble gjerne kalt elever av Aristoteles skolen, selv om uttrykket refereres tilbake til den greske matematikeren Pytagoras (ca. 580 – ca. 500 før Kristus). Uttrykket får gjerne sin gyldighet når det ikke kan argumenters på en fullgod måte for det en sier eller påstår, og setter veltalenhet og overbevisningsevne i høysetet. Uttrykket faller ikke innenfor gruppen "aksionomer" (selvinnlysende sannheter) som f.eks. uttrykket "naturen gjentar seg ikke" er.

På begynnelsen av 1600 talet presentere den bitiske filosofen og juristen Francis Bacon (1561 – 1622) verket "Novum Organum Cientiarum" (Det nye system) som skulle erstatte Aristotles-skolen. I følge Bacon skulle kunnskaper sees i lys av påvisning, bedømming, registrering og utveksling. Like etter presenterte den franske filosofen og matematikeren Rene Descartes (1596 – 1650) regler for søking etter sikkerhet og innførte begrepet metodisk tvil. Han mente alle forhold, bortsett fra selvinnlysende sannheter måtte prøves inntil de var bevist. Bacons empirisme og Descartes metodiske tvil ledet til en ny granskingsteknikk som er forløpet til vår tids vitenskaplig metode.

Dette ledet igjen til dannelsen av det som idag er "Royal Society of London" hvis motto er "Nullius in verba", som betyr at en ikke skal ta noens ord for gitt. Dette er det motsatte av "ipse dixit".

Bacon mente at vitenskap utvikles ved å samle observasjoner uten noen form for forutinntatthet. Imidlertid er det umulig å observere naturen uten å ha en eller annen grunn for å velge hva som er verdt å observere og hva som ikke er verdt å observere. Den østerrikske /britiske filosofen Karl Raimund Popper (1902 – 1994) mente at all vitenskap starter med en forutinntatthet, eller en teoretisk hypotese. Popper mente også at en teori aldri kan bevises å være riktig ved overensstemmelse av observasjoner, men at den kan bevises å være uriktig ved uoverensstemmende observasjoner.

Dette er forhistorien til det som er en vitenskaplig metode og som idag er beskrevet slik:

  • Konstatere et problem.
  • Samle informasjon om problemet.
  • Formulere en hypotese.
  • Teste hypotesen ved eksperimenter.
  • Registrere og analysere dataene fra eksperimentene.
  • Trekke en konklusjon.
  • Gjenta arbeidet.

Metoden blir gjerne omtalt som sirkulær i det en kommer tilbake til begynnelsen. Ved kriminaltekniske undersøkelser bør en alltid ha den vitenskaplige metoden for øyet, enten det er ute på åstedet eller inne på laboratoriet. Ved en analyse er det ryggraden i arbeidet.

I tilknytning til den vitenskaplige metoden er det på sin plass å nevne situasjonen i USA. I USA som må regnes som den fremste nasjonen når det gjelder kriminalteknikk, har høyesterett foreslått følgende kriteria som bør være oppfylt ved bruk av en sjelden eller ny teknikk.

  • Teknikken må være testet gjentatte ganger og forsøkt motbevist.
  • Feilraten (frekvensen) som teknikken gir, må være kjent.
  • Teknikken må være publisert slik at den har kunnet bli kommentert.
  • Teknikken må være alminnelig akseptert.
  • Teknikken må være basert på vitenskaplige prinsipper.

Feilraten (frekvensen) er et tall som forteller hvor ofte en teknikk leder til feil resultat og må ikke forveksles med feilmargin. Med andre ord påliteligheten til teknikken/metoden. Feilmargin er variasjoner som alltid vil oppstå ved gjentatt måling av samme forhold, for eksempel mange måling av avtrekkskraften til et skytevåpen.

Feilfrekvensen kan i dag utledes av ferdighetstestene som florerer for de fleste kriminaltekniske teknikkene/metodene. Den mest vanlige av disse Collaborative Testing Services, Inc. sin test. Testen er omtalt som CTS-testen og resultatene ligger på internett.