Skytevåpenidentifisering

Det å knytte et prosjektil og/eller en patronhylse til en bestemt type skytevåpen eller en bestemt gruppe med skytevåpen er basisdisiplinen innenfor kriminaltekniske skytevåpenundersøkelser. Slike sporsammenligninger omfatter også spor på prosjektiler som kan føres tilbake til en patronhylse.

Som fagfelt er dette nært knyttet til verktøysporundersøkelser og kan også lett sammenlignes med fingeravtrykk. Populært kan en gjerne kalle det for skytevåpenets fingeravtrykk.

Sportypen som det er snakk om i denne sammenheng er det som blir omtalt som overflatespor, og som navnet tilsier er dette spor som sitter fast i overflaten på et objekt/legeme. Av overflatespor finnes det to typer. Den ene, og ofte den enkleste typen, er innpassing hvor det er snakk om to objekter som har vært ett objekt. F.eks. en brekt fyrstikk eller et overrevet papirark. Den andre hovedtypen er det som kalles overførte spor. Dette er spor som oppstår ved kontakt mellom to objekter, f.eks. fottøyavtrykk på et golv eller ripespor etter en skrutrekker på en metallflate. Disse sporene kan videre være todimensjonale eller tredimensjonale. Tredimensjonale er spor som utover avstand og bredde også har dybde og således får konturvariasjoner. De todimensjonale sporene, som f.eks. fottøyavtrykk og fingeravtrykk, er så grunne at de mangler dybde og har således heller ingen konturvariasjoner. Et eksempel på et todimensjonalt ripespor er ripene en slitt vindusviskergummi etterlater på en frontrute.

Sporsammenligning når det gjelder skytevåpen baserer seg på de tredimensjonale inntrykk og/eller ripespor som skytevåpenet påfører prosjektilet og/eller patronhylsen under en patronavfyring. Det store gasstrykket (over 3500 kg/cm2 for enkelte våpen) gjør at hylsen blir trykt ut til siden mot kammerveggen og bakover mot støtbunnen, mens prosjektilet blir trykt fremover gjennom løpet. På denne måten blir regelmessigheter og uregelmessigheter i kammer, støtbunn og løp presset og/eller ripet inn i overflaten på patronhylsen og prosjektilet.

Et viktig prinsipp når det gjelder tredimensjonale spor i motsetning til todimensjonale spor, er at objektet som avsetter sporet er av et hardere materiale enn objektet som blir påført sporet, ellers ville sporene kunne blitt avsatt motsatt. F.eks. er kobbermantelen på et prosjektil av et mykere metall enn pipen i et skytevåpen. Skulle begge objektene vært like harde ville det blitt overført spor begge veier og begge overflatene ville således blitt endret.

Sporene deles inn i tre typer:

  1. Systematiske karakteristika/spor som vanligvis er like på tusenvis eller millioner av skytevåpen. Disse sporene skyldes karakteristika ved skytevåpenet eller verktøyet som er bevisst utformet under fabrikasjonen, og som er like på et stort antall skytevåpen.
  2. Under- systematiske karakteristika/spor som er lik detaljer som går igjen på et mindre antall skytevåpen med de samme systematiske sporene. Dette er spor etter detaljer som utilsiktet er påført flere skytevåpen likt. Disse sporene skyldes like "uregelmessigheter" i de systematiske karakteristikaene og kan lett oppfattes som individuelle spor/karakteristika
  3. Individuelle karakteristika/spor som bare finnes på et enkelt skytevåpen. Slike spor blir påført av uregelmessighetene i de enkelte systematiske sporene. Som nevnt skyldes disse uregelmessighetene naturlige variasjoner under produkjonen, slitasje (bl. a. erosjon/korrosjon) og tilfeldige skader.

Sporene i prosjektiler og patronhylser sammenlignes best i original. Dvs. at to hylser eller to prosjektiler holdes opp mot hverandre. Er det skytevåpen inne i bildet, så må dette prøveskytes og patronhylser og prosjektiler samles opp på en skånsom måte slik at detaljene i sporene ikke ødelegges. For å samle opp prosjektiler er det vanlig å skyte i vann eller i bomull. Slikt utstyr behøver ikke å være avansert. F.eks. vil et stort oljefat fylt med vann kunne bremse opp enhåndsvåpen prosjektiler i for eksempel kaliber 9 mm Parabellum.

Ved sammenligning av sporene i prosjektilene eller patronhylsene benyttes sammenligningsmikroskop. Dette er et instrument med to sett objektiver og to sett med prosjektil/patronhylseholdere. Dette gjør det mulig å se to gjenstander samtidig, samt at gjenstandene kan forskyves og roteres hver for seg. Bildet kan ses både gjennom ett okular og/eller overføres med et digitalt kamera til en datamaskin. Sammenligningsmikroskop er selv i dag ca. 80 år etter at det ble tatt i bruk, basisinstrumentet ved sporsammenligninger i skytevåpen og verktøysporsaker.




Leica FSC sammenligningsmikroskop.




Tennhettene i to patronhylser avfyrt i samme skytevåpen.


Avfyrte patronhylse(r) og/eller utskutte prosjektiler som er sikret uten at det foreligger skytevåpen, kan dessuten undersøkes med hensyn til kaliber, ammunisjonsfabrikat/type, og det kan sannsynliggjøres hvilket våpenfabrikat og modell de stammer fra. Sistnevnte gjøres på grunnlag av de systematiske sporene og det finnes registre over disse.

Slike patronhylser og prosjektiler er det også vanlig å innlemme i et åstedsregister som rutinemessig søkes mot tilsvarende objekter og skytevåpen som beslaglegges og kommer inn til undersøkelse. I dag er er det vanlig at slike åstedsregister er digitalisert og overført til EDB-registre, noe som effektiviserer søkingen. Slik systemer er vanlig i de fleste land og i noen land er det flere slike systemer koblet sammen i nettverk.


Forensic Technology sitt Integrated Ballistic Identification System (IBIS)
som benyttes i en rekke land bl.a. i Danmark, Sverige og Norge.