Skuddavstand

I alvorlige kriminalsaker hvor skytevåpen er avfyrt blir det alltid spørsmål om skuddavstanden. Denne avstanden kan han stor betydning for å rekonstruere et hendelsesforløp og den kan være svært viktig når subjektiv skyld skal avgjøres.

Skuddavstanden inndeles i 3 områder:

  • Kontaktskudd når det har vært kontakt mellom pipemunningen og treffpunktet.
  • Nærskudd når det ikke lenger er snakk om kontaktskudd, men det kan bestemmes en avstand på grunnlag av patronavfyringsrester.
  • Fjernskudd når avstanden er så stor at den ikke kan bestemmes ut fra patronavfyringsrester.

Grunnlaget for å bestemme skuddavstanden er normalt sporene (bl.a. avsetninger) eller mangel på spor omkring et treffpunkt, gjerne en inngangsåpning etter et prosjektil.

Disse sporene kan stamme fra:

  • Varmen/flammen nær pipemunningen.
  • Patronavfyringsrester som med stor hastighet kommer ut av løpet sammen med prosjektilet eller haglladningen. Patronavfyringsrestene består av bl.a. tennsatspartikler, og forbrent og uforbrent krutt.
  • Haglspredningen.
  • Forladningen/haglkurven.

Sporene etter patronavfyringsrester er gjerne latente. Det vil si at de ikke er synlige, noe som gjerne er tilfelle på mørkt tøy. Sporbildet må i slike tilfeller da forsøkes fremkalt ved hjelp av kjemikalier som gir en bestemt fargereaksjon når de reagerer med nitritter og bly i patronavfyringsrestene.

Det påviste sporbildet må deretter sammenlignes med sporbilder fra prøveskytingen med forskjellig avstander. Disse sporbildene må helst fremskaffes ved prøveskyting av samme skytevåpen og ammunisjon som ble benyttet under den aktuelle handlingen. Det er mange forhold som kan påvirke og gi variasjoner på slike spor/avsetninger, så ved å benytte akkurat samme våpen og ammunisjon, vil avstanden bli mer nøyaktig. Uansett vil det kunne være mindre variasjoner i sporbildet fra den ene patronavfyringen til den andre. Derfor bør det ved undersøkelsen foretas flere prøveskytinger på samme avstand.

Skuddavstanden kan også sannsynliggjøres på grunnlag av et prosjektils deformasjon. F.eks. vil et ekspanderende prosjektil ved treff i et menneske eller dyr, ekspandere mindre til lengre avstanden er.