Rekonstruksjon

En kriminalteknisk rekonstruksjon må ikke forveksles vitners eller siktedes fremstilling av et hendelsesforløp. Den tekniske rekonstruksjonen tar i liten grad hensyn til vitners opplysninger og foretas hovedsakelig på grunnlag av forholdene på åstedet, funn av spor og resultatet av analysen av sporene (åstedsundersøkelsen, laboratorieundersøkelsen og eventuelt rettsmedisinsk undersøkelse). I en skytesak vil f.eks. plassering patronhylser, skuddavstand, skuddretning, blodspor og plassering objekter som f.eks. inventar, være faktorer.

En slik rekonstruksjon bør foretas med de som har foretatt de aktuelle undersøkelsene (åstedsgranskere, rettsmedisinere og sporgranskere), og som nevnt er forklaringer fra vitner og siktede lite aktuelle.

Rekonstruksjonen bør utføres etter vitenskaplig metode og involverer en systematisk studie av all relevant informasjon, utforming av en teori og en konklusjon. Det vil være til nytte å bruke både deduktiv resonnering (dvs. av det ene så følger det andre) og induktiv resonnering (dvs, flere fakta leder til en generell konklusjon).

Ofte er det svært viktig å bestemme den aktuelle rekkefølgen til handlingen, for å verifisere forklaringer, vurdering av alibi og utvikle etterforskningsmessige ledetråder.

Nødvendigheten av å utføre åstedsrekonstruksjon er en av hovedgrunnene til å bevare åstedet mest mulig som det er. Dersom åstedet ved undersøkelsen blir svært mye forandret, vil det av og til i alvorlig grad påvirke muligheten til å utføre en rekonstruksjon.

Også under selve åstedsundersøkelsen bør det tenkes rekonstruksjon og en delrekonstruksjon kan føre til at spor oppdages.