Oversikt over aktuelle kriminaltekniske/forensiske disipliner.

DNA

DNA (deoxyribonucleic acid)- genetisk typing ble først benyttet i en kriminalsak i 1985. Denne nye teknikken gjør det mulig å identifisere et individ på molekylnivå. Dette gjøres ved enten å sammenligne DNA fra et åsted direkte med en mistenkt person, eller ved å søke åstedsprofilen mot DNA-registeret (DNA-profiler fra straffede personer), eller profilene i åstedsregisteret (uoppklarte saker). En mistenkt kan således bli identifisert på samme måte som når fingeravtrykksregisteret blir søkt eller flere åsteder kan bli knyttet sammen. I og med at mange gjerningspersoner er gjengangere er det dette et godt redskap i oppklaring av straffbare handlinger.

Kjemi

Kjemiske undersøkelser er sentrale i mange disipliner i kriminalteknikken, men det benyttes også selvstendig til å identifisere ukjente kjemiske stoffer som væsker (bl.a. alkohol og brennbare væsker), sprengstoff/eksplosiver og patronavfyringsrester. Det gjøres sammenligninger mellom omstridt og kjent materiale og på den måten kan et stoff/materiale, selv om det ikke kan individualiseres, føres tilbake til et felles opphav.

Materialspor

Ved denne type undersøkelser benyttes det mikroskoper, spesielle instrumenter og kjemiske metoder i analyse/sammenligning av materiale som fiber, lakk/maling, hår, glass, mineraler, metall, jord eller andre materialer/spor. Ved undersøkelse av nevnte materialer er det også vanskelig å individualisere, men det kan identifiseres til en gruppe. F.eks. billakk til et bestemt bilmerke og glass til en bestemt glasstype.

Narkotika

Narkotika undersøkelser er også en form for kjemiske analyser hvor det benyttes standard metoder i analytisk kjemi. Stoffer/materialer som pulver, væsker og plantemateriale, tabletter og kapsler analyseres med henblikk på om det er et narkotisk stoff. Materialet kvantifiseres også. Det analyseres også kjemikalier med henblikk på om de kan benyttes til å fremstille narkotika.

Toksikologi

Toksikologi er læren om giftige substanser og hvordan de virker i en organisme og hvordan giftvirkningen kan behandles. Forensisk toksikologi er studiet om virkningen til narkotika/rusmidler og giftsstoffer i et menneske i forbindelse med straffbare forhold. Slike undersøkelser gjøres for å bestemme graden av ruspåvirkning, forgiftning og dødsårsak. En toksikologisk undersøkelse kan gjøres på forskjellig prøvemateriale (bl.a. blod og urin).

Rettsmedisin

Rettsmedisin er nært knyttet til patologi og hovedvirksomheten er å undersøke et lik for bestemme dødsårsaken og dødsmåten (naturlig død, ulykke, selvmord eller drap). Undersøkelsen foregår vanligvis ved obduksjon etter anmodning fra påtalemyndigheten. Rettsmedisinere bistår dessuten ofte på åsteder med blant annet måling av temperaturen på et lik for å innsnevre dødstidspunktet mest mulig, og de er involvert i identifiseringen av ukjente lik.

Rettsodontologi

Forensisk odontologi er undersøkelse og evaluering av tannmateriale eller tannspor. Det gjøres undersøkelser med henblikk på en persons alder og identifisering av en død person. Ved sistnevnte undersøkelse blir det foretatt en sammenligning av vedkommendes tannforhold og opplysninger om tannforholdene i behandlende tannleges journal. Av og til gjøres det også undersøkelser og sammenligninger av bitespor, enten det er fra en gjerningsperson eller fra et offer.

Skytevåpen

Den primære skytevåpenundersøkelsen er sammenligning av sporene i avfyrte/utskutte patronhylser og/eller prosjektiler for å bestemme om de stammer fra samme skytevåpen. I tillegg gjøres det undersøkelser for å bestemme type og fabrikat på benyttet ammunisjon, våpenets fabrikat og modell, våpenets funksjonelle tilstand, skuddavstand, farlighet og fremkalling av serienummer. Ved undersøkelsene benyttes både mikroskoper, mikrometer, vekter, kraftmåleinstrument og kjemikalier, samt spesielle innretninger for bl.a. å oppta prøvespor. Bruk av et sentralt åstedsregister gjør at en rutinemessig kan søke beslaglagte skytevåpen mot uoppklarte saker, eller nye uoppklarte saker mot gamle forhold. I dette arbeidet benyttes det i dag elektroniske søkeverktøy og det mest vanlig av disse er det kanadiske Integrated Ballistics Identification System (IBIS).

Fingeravtrykk

Fingeravtrykkundersøkelser i form av søking og sikring gjøres både på åsteder og inn på laboratoriet hvor selve sporsammenligningen foretas. Fingeravtrykk kan være synlige (pantente), men er gjerne usynlige for det menneskelige øye (latente). Det benyttes flere kjemikalier og fysiske metoder i søking/fremkalling av avtrykk. Sikrede fingeravtrykk blir sammenlignet med mistenkte personer og søkes mot tidligere straffede personer i et fingeravtrykksregister og mot avtrykk i åstedsregisteret (uoppklarte saker). Ofte blir et åstedsavtrykk, ved slike undersøkelser, individualisert til en bestemt person.

Stemme- og lydanalyser

Slike analyser kan gjøres i saker hvor det foreligger et opptak av en stemme eller en lyd. Stemmeopptak foreligger gjerne etter anonym innringing av varsler, trusler eller alarmer. Lydopptak kan være fra hva som helst f.eks. ved bruk av skytevåpen.

Serologi

Denne disiplinen befatter seg med identifisering og individualisering av blod og andre kroppsvesker (f.eks. sæd). Slike undersøkelser kan gi svar på hva slag type materiale en står overfor (f.eks. om det er blod) og om det er humant eller ikke. Granskeren anvender teknikker og metoder benyttet i bl.a. biokjemien, molekylær biologi, immunologi og hematologi. Nærmere individualisering av materialet skjer i dag ved DNA undersøkelse.

Blodflekkmønster

Blodflekker oppstår ofte ved en rekke kriminelle handlinger, først og fremt ved voldshandlinger, men også ved seksuelle handlinger, innbrudd og påkjørsler med kjøretøy.

Mønsteranalyse av blodflekker gjøres på grunnlag av det karakteristiske mønsteret slike flekker kan ha, og som varierer etter hvordan de er påført en overflate og hvordan blødningen skjer. Dvs. blodprut gir en type flekker, utslynget blod en annen type flekker, bloddrypp en tredje type og avsmitning en fjerde type. Karakteristikken ligger både i formen, strukturen og størrelsen på flekken eller flekkene. I tillegg kan flekkene i mange tilfeller retningsbestemmes og vinkelen de er påført underlaget kan bestemmes. Disse parameterne kan benyttes til å bestemme utgangspunktet for flekken eller flekkene. F.eks. vil slag mot en blodtilsølt overflate føre til at det spruter blod i flere retninger. Når retningen og vinklene på disse flekkene er rekonstruert vil det være et felles utgangspunkt.

Flekkene kan også plassere en blødende person, bevegelsen til en blødende eller blodtilsølt person, hvor mange slag/blødende skader en person er påført, hvor personen befant seg da skadene ble påført og rekkefølgen på skadene.

Fottøyavtrykk

Denne disiplinen befatter seg med de 2-dimensjonale og/eller 3-dimensjonale avtrykkene etter fottøysåler og mønster i bildekk. Sporene sikres med bl.a. folie eller ved avstøpning og sammenlignes med prøveavtrykk av "mistenkt" fottøy eller bildekk. Ut fra mønstertype, størrelse, slitasje og særegne detaljer (f.eks. etter skader) kan slike spor individualiseres til en bestemt gjenstand. På samme måte som ved fingeravtrykk kan fottøyavtrykk være usynlig for menneskelige øye (latente). Søking og påvisning av slike spor skjer da både med spesielt lys, pulver og kjemikalier.

Verktøyspor

Verktøyspor er sammenligningen og eventuell identifisering av et ripespor eller et inntrykkspor på et åsted med et beslaglagt verktøy som f.eks. et brekkjern, skrutrekker, boltesaks eller kniv. Spor fra forkjellige åsteder, uten at verktøy er beslaglagt, kan også sammenlignes for å se om det er benyttet samme verktøy på flere steder. Undersøkelsen foretas vanligvis i sammenligningsmikroskop. Sikringen av slike spor skjer enten i original eller ved avstøpning. Grunnlaget for slike undersøkelser er at detaljene i overflaten på verktøyet er unike for dette og at sporene reproduseres ved bruk av samme verktøy.

Skrift- og dokument analyser

Til denne disiplinen hører undersøkelser/analyser av håndskrift, skrivemaskinskrift, utskrifter, fotokopier, pengesedler og dokumenter (f.eks. pass). Det benyttes forskjellige instrumenter som bl.a. mikroskop og belysningsutstyr. Det gjøres også analyser av blekk og papir, og fremkalling av fjernet skrift, samt rekonstruering av skrift på brente dokumenter.

Åstedsundersøkelse

Åstedet er grunnlaget for mange av laboratorieundersøkelsene og behandlingen av dette er således svært viktig. Ikke bare ved å finne sporene, men også sikre og ta vare på de på en måte som hindrer forringelse eller forveksling. Åstedet omfatter ikke alltid bare stedet for den aktuelle hendelsen, men kan også være et funnsted, et lik eller et transportmiddel(f.eks. bil).

Antropologi

Antropologi er læren om mennesket. Innen det forensiske/kriminaltekniske arbeidet kan dette nyttiggjøres ved bestemme om skjellettrester er fra et menneske eller dyr, tilnærmet alder på mennesket, størrelse på kroppen, hvilket kjønn de stammer fra og i tilfelle kvinne, om hun har født barn. Det kan også gi svar på om vedkommende skjellettresten stammer fra, har hatt sykdommer, vært utsatt for skader og hvor gamle benresten(e) er.

Taphonomy

Det engelske "Taphonomy" kommer fra det greske ordet taphos som betyr gravlagt og nomos som betyr lov. Disiplinen som er nært knyttet til antropologi og arkeologi, defineres som studiet av døde organismer. Forensisk dreier det seg om studiet/vurderingen av forråtnelsesprosessen for et lik over tid, og hvordan denne påvirkes av omgivelsene (også eventuell innpakning) og miljøet. Kunnskaper på dette områder kan være til nytte for å finne og ta vare på gravlagde mennesker og for vurdering av hvor lenge vedkommende har vært død. For de som ønsker å vite mer om denne noe ukjente disiplinen kan den fyldige boken (636 sider) til William D. Haglund og Marcella H. Sorg anbefales

Entomologi

Entomologi er studiet av bl.a. insekter og livssyklusen til disse. Etter at en organisme er død vil forskjellige insekter legge egg på den tilgjengelige overflaten. Utviklingen av eggene, larvene til de forskjellige insektene følger kjente tidsintervaller, samt at hvordan insektene oppfører seg er forutsigbart.

Kriminalteknisk kan dette nyttiggjøres i bestemmelsen av dødstidspunktet av kropper som ikke har vært helt tildekket etter døden. Det kan også gi indikasjoner på om liket har vært flyttet etter dødstidspunktet.

Limnologi

Limnologi kommer av det greske ordene limne som betyr innsjø og logos som betyr kunnskap. Dvs. det er studiet av innlandsvann og er nært knyttet til vannøkologi og hydrobiologi..

Forensisk limnologi er analysen/undersøkelsen av bevis sikret på åsteder i og i nærheten av ferskvannskilder. Undersøkelse av biologiske organismer, spesielt diatomer (kiselalger) kan være nyttige for å finne ut hva som har skjedd og eventuelt knytte gjerningsperson og offeret sammen.

Fotografering

Fotografering benyttes i mange av de kriminaltekniske disiplinene og er en av de viktigste sporsikringsmetoder. Kriminalteknisk fotografering er en spesiell og standardisert fotograferingen av åsteder, ulykkessteder og fysiske bevis i et atelier. Slik fotografering omfatter også fotografering ved bruk av alternativt lys (fra ultraviolett til infrarødt) og i mørke. Det omfatter også forbedring av bilder og omgjøring av videoer. En spesiell form for fotografering benyttes ved registrering av kriminelle (fangefotografering).

Rekonstruksjon

Rekonstruksjon innen kriminalteknikk er prosessen i å fastslå hendelsesforløpet, den straffbare aktiviteten og den logiske forklaringen på hva som skjedde under og etter handlingen.

Den foretas ut fra forholdene på åstedet og resultatet av analysen av de sikrede sporene.

Elektroniske spor

Kriminalteknikk i forbindelse med data dreier seg om bevaring, identifisering, uttrekking og dokumentering av elektroniske spor ved bruk av datamaskiner, mobiltelefoner, digitale kameraer, GPS-utstyr og videospill m.m. Disiplinen kan gjerne kalles en obduksjon av datamaskinen. Det benyttes spesielle programmer og utprøvde vitenskaplige teknikker, for å analyser de forskjellige nivåene data er lagret i, og dette kan være informasjon som en ikke kan få frem på vanlig måte. Faget er i høyeste grad aktuelt i dag med datamaskiner over alt og med bruk av internett.

Brann

Den kriminaltekniske undersøkelsen etter en brann består i undersøkelse av brannskadet materiale som kan være alt fra en bygning, transportmidler og mindre forbruksgjenstander som f.eks. en vaskmaskin. Undersøkelsen utføres både på åstedet og inne på laboratoriet (kjemiske, mekaniske og flere elektriske undersøkelser). Selv om et brannåsted fremstår som ødelagt og kaotisk, kan det ved en metodisk og systematisk gransking i de fleste tilfellene påvises stedet der brannen begynte (arnestedet) og ofte kan en også bestemme brannårsaken. Sporhunder benyttes i søket etter brennbar væske.

I og med at det ofte er omfattende forandringer på et brannobjekt, både som følge av brannen og ved sløkkingen, er en ved brannundersøkelser mer avhengig av vitneopplysninger enn ved andre åstedsundersøkelser (bl.a. forholdene på stedet før brannen, hvor brannen ble oppdaget og hvordan brannen forløp).