Identifisering/Indvidualisering

"Naturen gjentar seg ikke ".(Aristotle 384 – 322 f.kr. og Gottfried Leibniz 1646 – 1716)

Mange forveksler identifisering med individualisering, men identifisering er det egentlig når en kan tilbakeføre et spor/materiale til en gruppe. En snakker da om systematiske spor som f.eks. at rifle- og bomsporene i prosjektiler av samme kaliber er overensstemmende med hensyn til antall, bredde og vridningsretning eller at fibre er like med henblikk på farge og materiale. Grupper som passer inn her kan være i tusentall eller i flere millioner og milliarder.

Ved individualisering er det slik at sporet blir tilbakeført til en bestemt gjenstand eller en bestemt person. Dette er vanlig både når det gjelder fingeravtrykk, DNA og skytevåpen. Sporene inneholder da karakteristika som passer med bare en person eller en gjenstand. I spor fra skytevåpen eller verktøy er dette detaljer som har oppstått ved naturlige variasjoner under produksjonen, ved slitasje og ved skader. Det korrekte uttrykket for individualisering er identitet. Individualisering når det gjelder skytevåpen bygger på den forutsetning at det enkelte skytevåpens sporgivende overflater er unike og at sporene blir overført noenlunde likt fra den ene patronavfyringen til den andre.

Til tross for at identifisering og individualisering er sentrale mål innenfor kriminalteknikken, er det få disipliner som har eksakte numeriske/objektive kriteria for sannsynliggjøring en identitet.

For verktøyspor og skytevåpenspor er det når det gjelder riperspor, anbefalt å vurdere en identitet når det påvises 6 påfølgende overensstemmende tredimensjonale detaljer (riper).

I fingeravtrykk har det vært benyttet 12 spesifikke overensstemmende detaljer for å bestemme identitet.

Det kan også nevnes at FBI i 1998 uttalte at en DNA-profil må ansees som individuell når sannsynligheten for at det skal finnes 2 mennesker med samme profil er 1 til 1000 ganger USAs befolkning, dvs. 1 til 260.000.000.000.