Åstedsundersøkelse

Begrepet åsted kommer fra det norrøne á = på, stedet. Det vil si stedet der det har foregått, eller vil foregå en hendelse. Begrepet er mest vanlig benyttet juridisk, både om stedet hvor det har foregått en straffbar handling (særlig en forbrytelse) og stedet som er grunnlag for sivil tvistesak (f.eks. en eiendomstvist).

To aktiviteter er knyttet til et begrepet åsted. Det ene er åstedsbefaring som vil si at rettens medlemmer og partene samles til en synfaring på åstedet/det omstridte stedet. Det andre er åstedsundersøkelse som vil si en granskning av stedet for en hendelse hvor det må avklares om det foreligger et straffbart forhold, samt at det må sikres spor som kan forklare et hendelsesforløp og identifisere gjerningspersonen og eventuelt offeret.

Åstedet er grunnlaget for all kriminalteknikk. Dette er stedet hvor handlingen har skjedd og hvor det sentrale materialet/sporene for de videre kriminaltekniske undersøkelsene/analysene blir innhentet. Små feil som gjøres her, kan derfor få stor betydning for etterforskningen og utfallet av saken. Åstedet omfatter ikke alltid bare stedet for den aktuelle hendelsen, men kan også være et funnsted, et lik eller et transportmiddel (f.eks. en bil).

Folk uten tilstrekkelig innsikt i faget har gjerne det inntrykket at å behandle et åsted, sikre bevis og analysere disse er en forholdsvis enkel og rask sak. Dette inntrykket skapes av etterforskningen som en leser om i romaner, eller får gjennom filmer/serier som CSI. Her får vi vite hva som er avgjørende bevis og en blir presentert et begrenset persongalleri. En sak blir løst på en time eller to. Undersøkelsen av et åsted er imidlertid mye mer komplisert og detaljert, ikke minst åpent med hva som er viktig og ikke viktig, enn som blir fremstilt i media.

Åstedsundersøkelsen starter så snart som mulig etter at en hendelse er oppdaget. Omfanget av undersøkelsen beror på alvorligheten til handlingen og om handlingen har ulike straffebud for grad av subjektiv skyld. Dvs. at grundigheten til undersøkelsen er mye mindre i en vanlig innbruddssak enn i en sak der det er mistanke om drap. I slike saker kan undersøkelsen aldri bli grundig nok.

Et åsted må sikres (sperres av og beskyttes) i første rekke for å hindre at spor kan bli ødelagt, forringet eller kontaminert, men også for at åstedsgranskerne får arbeide uforstyrret og at almenheten ikke får kjennskap til sporene på åstedet. I de mest alvorlige sakene opprettes det både en indre og en ytre sperring. Den ytre sperringen er da gjerne slik at den hindrer uvedkommende å få innsikt til det sentrale åstedet. Området mellom ytre og indre sperring benyttes også som en buffersone hvor en kan plasseres utstyr m.m.

Det må utvises streng disiplin på et åsted. I dette ligger det at uvedkommende ikke må få adgang til åstedet, at inntreden og opphold på åstedet skjer på den minst sporødeleggende måten, at det føres logg over alle inn og utpassering til åstedet, at undersøkelsen utføres på et systematisk og metodisk måte, og ledes på en kontrollert måte.

En skal alltid huske at det grunnleggende målet med en åstedsundersøkelse er å samle og sikre så mye relevante spor som mulig i sin opprinnelige tilstand. Derfor må åstedsteamet grundig vurdere hvordan deres forestående handlinger vil påvirke åstedets integritet. Når undersøkelsen begynner vil et antall personer aktivt bevege seg inn og omkring åstedet. Ressurser og utstyr bringes inn på åstedet og spor vil tilslutt måtte tas ut av åstedet. Med disse handlingene i minne, må granskerne bestemme en atkomst rute som skal benyttes av åstedsteamet, bestemme hvordan teamet skal styre atkomsten til åstedet, og avgjøre hvordan de kan opprettholde isolasjonen av åstedet for å forhindre unødvendig kontaminering, forringelse eller destruksjon.

En åstedsundersøkelse er en forsiktig destruksjon av åstedet. Dvs. at åstedet i løpet av undersøkelsen blir forandret og ødelagt av sporundersøkelsen og sporsikringen.

Ved søking og sikring av spor må en være bevisst på hvilken type åsted en står over for. Er det et åsted som i utgangspunktet er fremmed for både gjerningspersonen og offeret (f.eks. et utendørs voldtektsåsted), eller er det et åsted som er benyttet av begge (f.eks. hjemmet til mann og kone), eller er det et åsted som bare gjerningsmannen har naturlig tilhold på, eller et åsted hvor bare offeret har hatt naturlig opphold på. Dette har betydning for hvordan sporsikringen skal legges an. Bevissikring basert på intelligente beslutninger i stedet for frykt for å miste noe, gir et bedre resultat både ved laboratorieundersøkelsen og i retten (Hauck og Siegel 2006:65).

Det er også viktig at en har kunnskaper om hvilke spor som kan finnes og hvordan disse oppstår.



Rutenettsøk er en av flere søkemetoder.


Arbeidet på åstedet foregår både som søking og sikring. Ved søking er det flere metoder (f.eks. rutenettsøk eller spiralsøk) og det benyttes flere hjelpemidler. Avanserte lyskilder med bølgelengde fra ca. 280 nanometer til over 700 nanometer er ett av hjelpemidlene. Forskjellige kjemikalier og pulver er andre hjelpemidler. I den grad det er aktuelt bør det utoves både positiv og negativ kontroll (kontroll- og referanseprøver).





Fotografering er en viktig sporsikringsmetode.



Oppmåling og tegning er en annen viktig sporsikringsmetode.
Tegnet med dataprogrammet Eyewitness™.


Sporsikringen skjer med fotografering, oppmåling/skissetegning, notater og med egnet/godkjent sporsikringsutstyr (f.eks. fingeravtrykksfolier, avstøpningsmidler og vattpinner) for de forskjellige sportypene. Fotograferingen må skje både med og uten målestokk og det må føres fotologg.